Nynorskordboka
avlive
avliva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avlivaå avlive | avlivar | avliva | har avliva | avliv!avliva!avlive! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avliva + substantiv | avliva + substantiv | den/det avliva + substantiv | avliva + substantiv | avlivande |
Opphav
norrønt aflífaTyding og bruk
- ta livet av;
Døme
- avlive skadedyr
- i overført tyding: setje ein stoppar for;
Døme
- avlive ein myte;
- rykte kan vere vanskelege å avlive