Nynorskordboka
kampere
kampera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kamperaå kampere | kamperer | kamperte | har kampert | kamper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kampert + substantiv | kampert + substantiv | den/det kamperte + substantiv | kamperte + substantiv | kamperande |
Opphav
frå fransk , av camp ‘feltleir’, av latin campus; jamfør kamp (1Tyding og bruk
- liggje i (telt)leir;
- opphalde seg;bu
Døme
- kvar kamperer du no?