Nynorskordboka
kalsinere
kalsinera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kalsineraå kalsinere | kalsinerer | kalsinerte | har kalsinert | kalsiner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kalsinert + substantiv | kalsinert + substantiv | den/det kalsinerte + substantiv | kalsinerte + substantiv | kalsinerande |
Opphav
av mellomalderlatin calcinare ‘ brenne kalk’Tyding og bruk
varme for å drive vatn eller gass ut av eit stoff;