Nynorskordboka
kaliko
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit kaliko | kalikoet | kaliko | kalikoa |
Opphav
av engelsk calico etter byen Calicut i IndiaTyding og bruk
glatt, tett lerretsvove bomullstøy, oftast fleirfarga og stormønstra;