Nynorskordboka
kaiman
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kaiman | kaimanen | kaimanar | kaimanane |
Opphav
gjennom spansk caiman frå kalin’a, eit språk brukt hovudsakleg langs nordkysten av Sør-AmerikaTyding og bruk
samnemning for alligatorar med panser av beinplater også på buksida