Nynorskordboka
avkjønne
avkjønna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avkjønnaå avkjønne | avkjønnar | avkjønna | har avkjønna | avkjønn!avkjønna!avkjønne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avkjønna + substantiv | avkjønna + substantiv | den/det avkjønna + substantiv | avkjønna + substantiv | avkjønnande |
Tyding og bruk
ta bort kjønnssærmerke frå;
gjere kjønnslaus
Døme
- avkjønne omsorga for barn
- brukt som adjektiv
- avkjønna individ