Nynorskordboka
jubilere
jubilera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å jubileraå jubilere | jubilerer | jubilerte | har jubilert | jubiler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| jubilert + substantiv | jubilert + substantiv | den/det jubilerte + substantiv | jubilerte + substantiv | jubilerande |
Opphav
gjennom tysk jubilieren, frå mellomalderlatin jubilare; jamfør jubelTyding og bruk
ha jubileum, feire jubileum