Nynorskordboka
javle
javla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å javlaå javle | javlar | javla | har javla | javl!javla!javle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| javla + substantiv | javla + substantiv | den/det javla + substantiv | javla + substantiv | javlande |
Opphav
truleg samanheng med jabbe (1Tyding og bruk
- tyggje (med sterk kjakerørsle);
Døme
- han javla og togg
- tale i eitt;ravle, skravle, røre