Nynorskordboka
jasle, jatle
jasla, jatla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å jaslaå jasle | jaslar | jasla | har jasla | jasl!jasla!jasle! |
| å jatlaå jatle | jatlar | jatla | har jatla | jatl!jatla!jatle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| jasla + substantiv | jasla + substantiv | den/det jasla + substantiv | jasla + substantiv | jaslande |
| jatla + substantiv | jatla + substantiv | den/det jatla + substantiv | jatla + substantiv | jatlande |
Opphav
truleg samanheng med jasse (2Tyding og bruk
tale mykje, skravle;
jatte (med)