Nynorskordboka
investitur
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein investitur | investituren | investiturar | investiturane |
Opphav
frå mellomalderlatin investitura ‘ikleding’, av latin investire ‘kle’; jamfør investereTyding og bruk
om eldre forhold: høgtideleg innsetjing av til dømes høg geistleg