Nynorskordboka
interrogativ 2
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| interrogativ | interrogativt | interrogative | interrogative |
Opphav
av latin interrogare ‘spørje’Tyding og bruk
særleg om setning, pronomen, adverb: spørjande