Nynorskordboka
interferere
interferera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å interfereraå interferere | interfererer | interfererte | har interferert | interferer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| interferert + substantiv | interferert + substantiv | den/det interfererte + substantiv | interfererte + substantiv | interfererande |
Opphav
frå latin , av inter- og ferire ‘slå, støyte’; jamfør inter-Tyding og bruk
- lage interferens (1)
- blande seg inn;forstyrre
Døme
- opplevingane interfererer med kvarandre