Nynorskordboka
innlært
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| innlært | innlært | innlærte | innlærte |
Opphav
jamfør lære (3Tyding og bruk
som er (grundig) lært;
som ein kan utanåt
Døme
- nøye innlærte rørsler;
- innlærte teknikkar;
- innlærte ramser