Nynorskordboka
influere
influera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å influeraå influere | influerer | influerte | har influert | influer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| influert + substantiv | influert + substantiv | den/det influerte + substantiv | influerte + substantiv | influerande |
Opphav
frå latin , av in- og fluere ‘flyte, strøyme’Tyding og bruk
ha innverknad (på);
Døme
- influere på ei avgjerd