Nynorskordboka
indulgens
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein indulgens | indulgensen | indulgensar | indulgensane |
Opphav
av latin indulgentia ‘ettergjeving, mildskap’, av indulgere ‘vere mild, bere over med’Tyding og bruk
om katolske forhold: avlat (1)