Nynorskordboka
indisponert
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| indisponert | indisponert | indisponerte | indisponerte |
Tyding og bruk
ute av stand til å gjere noko, ofte på grunn av sjukdom;
ikkje opplagd (2)
Døme
- han hadde vore indisponert på grunn av isjias