Nynorskordboka
inaugurere
inaugurera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å inaugureraå inaugurere | inaugurerer | inaugurerte | har inaugurert | inaugurer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| inaugurert + substantiv | inaugurert + substantiv | den/det inaugurerte + substantiv | inaugurerte + substantiv | inaugurerande |
Opphav
av latin inaugurare ‘ta varsel av fuglar, innvie (ved å ta fuglevarsel)'Tyding og bruk
innvie eller innsetje nokon høgtideleg