Nynorskordboka
impertinent
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| impertinent | impertinent | impertinente | impertinente |
Opphav
gjennom fransk; frå seinlatin impertinens ‘som ikkje høyrer til, uvedkomande’Tyding og bruk
frekk, nasevis, uforskamma