Nynorskordboka
hovdingemne, høvdingemne
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit hovdingemne | hovdingemnet | hovdingemne | hovdingemna |
| eit høvdingemne | høvdingemnet | høvdingemne | høvdingemna |
Tyding og bruk
person som har dei naudsynte eigenskapane til å bli hovding (1)