Nynorskordboka
høyrsel
substantiv hankjønn
høyrsle
substantiv hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein høyrsel | høyrselen | høyrslar | høyrslane |
| hokjønn | ei høyrsle | høyrsla | høyrsler | høyrslene |
Tyding og bruk
- evne til å høyre;
Døme
- ha dårleg høyrsel;
- miste høyrsla
- det å høyre
- som etterledd i ord som
- bønhøyrsel
- mishøyrsel