Nynorskordboka
hundjage
hundjaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hundjagaå hundjage | hundjagar | hundjaga | har hundjaga | hundjag!hundjaga!hundjage! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hundjaga + substantiv | hundjaga + substantiv | den/det hundjaga + substantiv | hundjaga + substantiv | hundjagande |
Tyding og bruk
brutalt jage nokon bort;
skysse av garde;
kjeppjage
Døme
- hundjage nokon frå bygda