Nynorskordboka
heltegjerning
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei heltegjerning | heltegjerninga | heltegjerningar | heltegjerningane |
Tyding og bruk
gjerning der det blir vist stort mot og usjølvisk framferd;
Døme
- dei utførte ei heltegjerning da dei fekk han ut av det brennande huset