Nynorskordboka
helleleggje, hellelegge
helleleggja, hellelegga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å helleleggaå hellelegge | hellelegg | hellela | har hellelagt | hellelegg! |
| å helleleggjaå helleleggje |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hellelagd + substantiv | hellelagt + substantiv | den/det hellelagde + substantiv | hellelagde + substantiv | helleleggande |
| helleleggjande | ||||
Tyding og bruk
leggje tynne, flate steinar på ei flate;
dekkje med heller (1
Døme
- han hellela terrassen