Nynorskordboka
hegde
hegda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hegdaå hegde | hegdar | hegda | har hegda | hegd!hegda!hegde! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hegda + substantiv | hegda + substantiv | den/det hegda + substantiv | hegda + substantiv | hegdande |
Opphav
norrønt hegða; av hage (4Tyding og bruk
Døme
- vi må hegde på veden;
- han hegda på orda
Faste uttrykk
- hegde segstyre seg;
halde måten