Nynorskordboka
hannblom, hannblome
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein hannblom | hannblomen | hannblomar | hannblomane |
| ein hannblome | |||
Tyding og bruk
blom (2, 1) som har støvberarar, men ikkje fruktemne (1);