Nynorskordboka
hengegliding, henggliding
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei hengegliding | hengeglidinga | hengeglidingar | hengeglidingane |
| ei henggliding | hengglidinga | hengglidingar | hengglidingane |
Opphav
etter engelsk hang-glidingTyding og bruk
det å fly med hengeglidar;