Nynorskordboka
halsbrekkande
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| halsbrekkande | halsbrekkande | halsbrekkande | halsbrekkande |
Opphav
av tysk halsbrechend opphavleg ‘med fare for å brekke halsen’Tyding og bruk
særs vågsam og farefull
Døme
- halsbrekkande akrobatikk;
- han gjorde ei halsbrekkande forbikøyring