Nynorskordboka
grunnlendt
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| grunnlendt | grunnlendt | grunnlendte | grunnlendte |
Tyding og bruk
som har nokså tynt jordlag over berggrunnen;
til skilnad frå djuplendt
Døme
- grunnlendt jord;
- det er grunnlendt der