Nynorskordboka
grunnforhold
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit grunnforhold | grunnforholdet | grunnforhold | grunnforholda |
Tyding og bruk
tilstand eller konsistens til jordoverflate eller sjøbotn, særleg med tanke på utbygging
Døme
- grunnforholda i området er gode;
- dårlege grunnforhold gjer at alt står på pålar