Nynorskordboka
assortere
assortera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å assorteraå assortere | assorterer | assorterte | har assortert | assorter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| assortert + substantiv | assortert + substantiv | den/det assorterte + substantiv | assorterte + substantiv | assorterande |
Uttale
asorteˊreOpphav
av fransk assortir, av à ‘til’ og sorte ‘sort, slag’Tyding og bruk
forsyne med varer i høveleg utval, mest i perfektum partisipp
Døme
- assortert landhandel;
- eit assortert utval