Nynorskordboka
gravitere
gravitera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å graviteraå gravitere | graviterer | graviterte | har gravitert | graviter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gravitert + substantiv | gravitert + substantiv | den/det graviterte + substantiv | graviterte + substantiv | graviterande |
Tyding og bruk
- bli påverka av gravitasjonen frå
- vere tiltrekt av;bevege seg mot
Døme
- dei graviterer mot kvarandre