Nynorskordboka
gravar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein gravar | gravaren | gravarar | gravarane |
Tyding og bruk
- person som utfører grave- og vedlikehaldsarbeid på kyrkjegard
Døme
- vere tilsett som gravar
- brukt som etterledd i samansetningar: person som driv med graving
- i ord som
- grøftegravar
- gullgravar