Nynorskordboka
gratinere
gratinera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gratineraå gratinere | gratinerer | gratinerte | har gratinert | gratiner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gratinert + substantiv | gratinert + substantiv | den/det gratinerte + substantiv | gratinerte + substantiv | gratinerande |
Opphav
frå fransk; av gratengTyding og bruk
gje matrett ei brunvoren skorpe med å steikje i steikjeomn
Døme
- gratinere kreps i omnen
- brukt som adjektiv
- gratinerte poteter