Nynorskordboka
godsnakke
godsnakka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å godsnakkaå godsnakke | godsnakkar | godsnakka | har godsnakka | godsnakk!godsnakka!godsnakke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| godsnakka + substantiv | godsnakka + substantiv | den/det godsnakka + substantiv | godsnakka + substantiv | godsnakkande |
Tyding og bruk
snakke roande, venleg eller smeikjande
Døme
- ho godsnakka med gutungen