Nynorskordboka
artianar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein artianar | artianaren | artianarar | artianarane |
Uttale
artsiaˊnarOpphav
av artiumTyding og bruk
før 1982: person som skal opp til examen artium i det inneverande skuleåret