Nynorskordboka
arrondere
arrondera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å arronderaå arrondere | arronderer | arronderte | har arrondert | arronder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| arrondert + substantiv | arrondert + substantiv | den/det arronderte + substantiv | arronderte + substantiv | arronderande |
Uttale
arondeˊre; arongdeˊreOpphav
av fransk arrondirTyding og bruk
- runde av og rette ut grenser mellom til dømes eigedomar eller statar
- gje eit areal, særleg jordbrukseigedom, føremålstenleg form