Nynorskordboka
gisne
gisna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gisnaå gisne | gisnar | gisna | har gisna | gisn!gisna!gisne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gisna + substantiv | gisna + substantiv | den/det gisna + substantiv | gisna + substantiv | gisnande |
Opphav
av gisenTyding og bruk
bli gisen;
(tørke og) bli utett
Døme
- båten har gisna i solskinet