Nynorskordboka
geledd
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit geledd | geleddet | geledd | geledda |
Opphav
av lågtysk gelit; same opphav som tysk Glied ‘lem’Tyding og bruk
oppstilt rekkje av folk
Døme
- stå i geledd;
- få orden i geledda