Nynorskordboka
furdeleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| furdeleg | furdeleg | furdelege | furdelege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| furdelegare | furdelegast | furdelegaste |
Opphav
norrønt furðuligrTyding og bruk
Døme
- eit furdeleg beist, vêr
- som forsterkande adverb:
Døme
- furdeleg stor, sterk