Nynorskordboka
frigje, frigi, frigjeve
frigjeva
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å frigi | frigir | frigav | har frigitt | frigi! |
å frigje | frigjev | har frigjeve | frigje! | |
å frigjevaå frigjeve | frigjev! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
frigitt + substantiv | frigitt + substantiv | den/det frigitte + substantiv | frigitte + substantiv | frigivande |
frigjeven + substantiv | frigjeve + substantiv | den/det frigjevne + substantiv | frigjevne + substantiv | frigjevande |
Tyding og bruk
- gje fri frå trældom, fangenskap, arrest eller liknande
Døme
- frigje fangar;
- dei frigav gislane
- brukt som adjektiv
- ein frigjeven fange
- gje frå seg;gjere tilgjengeleg
Døme
- frigje elektrisk kraft;
- frigje ressursar
- brukt som adjektiv
- frigjevne midlar
- oppheve forbodet mot;gjere fri frå restriksjonar
Døme
- frigje handelen;
- dei gjekk rettens veg for å få bileta frigjevne
- brukt som adjektiv
- frigjevne dokument