Nynorskordboka
aptere
aptera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å apteraå aptere | apterer | apterte | har aptert | apter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| aptert + substantiv | aptert + substantiv | den/det apterte + substantiv | apterte + substantiv | apterande |
Uttale
apteˊreOpphav
av latin aptare ‘måte til, setje i stand’Tyding og bruk
finne ut og merkje av på ei trestamme kvar ho skal kappast (i dimensjonar som gjev størst mogleg vinning)