Nynorskordboka
forvising
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei forvising | forvisinga | forvisingar | forvisingane |
Tyding og bruk
det å forvise (1);
Døme
- fem års indre forvising var straffa;
- straffa var forvising frå trenarbenken