Nynorskordboka
fortolke
fortolka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fortolkaå fortolke | fortolkar | fortolka | har fortolka | fortolk!fortolka!fortolke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fortolka + substantiv | fortolka + substantiv | den/det fortolka + substantiv | fortolka + substantiv | fortolkande |
Opphav
frå lågtysk; av for- (2Tyding og bruk
Døme
- fortolke ei lov til sin fordel;
- fortolke Bibelen;
- dette kan fortolkast på ulike måtar