Nynorskordboka
forta, fortake
fortaka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forta | fortar | fortok | har fortatt | forta! |
| fortek | har forteke | |||
| å fortakaå fortake | fortak! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fortatt + substantiv | fortatt + substantiv | den/det fortatte + substantiv | fortatte + substantiv | fortakande |
| forteken + substantiv | forteke + substantiv | den/det fortekne + substantiv | fortekne + substantiv | |
Opphav
av for- (2Faste uttrykk
- forta seg
- forsvinne, gje seg
- inntrykket fortok seg
- ta for hardt i (så ein får skade), forrøyne seg
- han fortek seg ikkje, den karen