Nynorskordboka
forsure
forsura
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forsuraå forsure | forsurar | forsura | har forsura | forsur!forsura!forsure! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forsura + substantiv | forsura + substantiv | den/det forsura + substantiv | forsura + substantiv | forsurande |
Opphav
frå lågtysk; av for- (2 og sur (2Tyding og bruk
- gjere sur (2, 2)
Døme
- forsure vatnet
- gjere utriveleg eller sur (2, 5)
Døme
- forsure tilværet for ein