Nynorskordboka
forstire
forstira
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forstiraå forstire | forstirarforstirer | forstirte | har forstirt | forstir! |
| forstirar | forstira | har forstira | forstir!forstira!forstire! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forstirt + substantiv | forstirt + substantiv | den/det forstirte + substantiv | forstirte + substantiv | forstirande |
| forstira + substantiv | forstira + substantiv | den/det forstira + substantiv | forstira + substantiv | |
Faste uttrykk
- forstire seg påforsjå seg på, sjå seg blind på (noko)