Nynorskordboka
forsegne
forsegna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forsegnaå forsegne | forsegnar | forsegna | har forsegna | forsegn!forsegna!forsegne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forsegna + substantiv | forsegna + substantiv | den/det forsegna + substantiv | forsegna + substantiv | forsegnande |
Opphav
jamfør segnTyding og bruk
dele opplysningar med nokon;
forklare, rettleie
Døme
- forsegne ein om vegen;
- forsegne nokon kvar bussen køyrer