Nynorskordboka
forrenne
forrenna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forrennaå forrenne | forrenner | forrende | har forrent | forrenn! |
| forrente |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forrend + substantiv | forrent + substantiv | den/det forrende + substantiv | forrende + substantiv | forrennande |
| forrent + substantiv | den/det forrente + substantiv | forrente + substantiv | ||
Faste uttrykk
- forrenne seggjere noko for fort så ein angrar;
handle uovertenkt- forrenne seg og seie noko uhøveleg