Artikkelside

Nynorskordboka

forrekne

forrekna

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å forreknaå forrekneforreknarforreknahar forreknaforrekn!forrekna!forrekne!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
forrekna + substantivforrekna + substantivden/det forrekna + substantivforrekna + substantivforreknande

Opphav

frå tysk; av for- (2

Faste uttrykk

  • forrekne seg
    misrekne seg, vurdere gale;
    feilberekne
    • han tenkte å få arven, men der forrekna han seg;
    • vere i ferd med å forrekne seg grovt