Nynorskordboka
formeire
formeira
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å formeiraå formeire | formeirar | formeira | har formeira | formeir!formeira!formeire! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| formeira + substantiv | formeira + substantiv | den/det formeira + substantiv | formeira + substantiv | formeirande |
Opphav
frå lågtysk, av for- (2; av meirTyding og bruk
få til å forplante seg
Døme
- formeire planter med å ta stiklingar;
- ramsløk er lett å formeire
Faste uttrykk
- formeire seg
- gje opphav til ny generasjon;
øksle seg- formeire seg med frøing;
- taren formeirar seg ved å spreie ut sporar;
- billene formeirar seg raskt
- bli større i tal eller mengd
- pengane formeirar seg